All by Norsk Forening For Musikkterapi
Musikkterapeuter i kulturskolen har en variert arbeidsdag med hensyn til elevgrupper og hvilke mål som ligger tilgrunn for arbeidet. I likhet med mange musikkterapeuter jobber vi i spenningsfeltet mellom pedagogikk, spesialpedagogikk og terapi.
Vi blir stadig flere musikkterapeuter som forholder oss til stadig flere målgrupper, dette gjør at vi i større grad enn tidligere trenger et økt fokus på hvordan vi forholder oss til fagpolitiske og fagstrategiske problemstillinger knyttet til hvert enkelt felt.
Tekst: Viggo Krüger
Med firerpartsamarbeidet settes det fagpolitiske arbeidet for musikkterapeuter på dagsordenen. Arbeidsgruppen består av lederne for Norsk forening for musikkterapi, Musikernes Fellesorganisasjon, Norges Musikkhøgskole og Griegakademiet.
Tekst: Ingelill Eide
Organisasjoner oppstår fordi folk med felles mål og interesser slutter seg sammen for å jobbe for det de er opptatt av og tror på. Etter hvert skjønner man at det er viktig å jobbe systematisk for å vinne gehør for det man står for, enten hos folk flest eller hos beslutningstagere. Denne teksten gir innspill til strategisk påvirkningsarbeid i fagpolitiske saker
Tekst: Wegard Harsvik
Helsedirektoratet lanserte onsdag 2/3-16 to nye nasjonale faglige retningslinjer på rusfeltet. NFMT var selvfølgelig representert under konferansen for å overvære denne historiske dagen som skriver seg inn som nok en milepæl i norsk musikkterapihistorie.
Tekst: Daniel Løset Kristiansen
Det spesialpedagogiske feltet er det største feltet i musikkterapien i Norge, og har lengst tradisjoner både når det gjelder praksis og fokus i den norske musikkterapiutdanningen.
Tekst: Merete Lippert Tobiassen
Innenfor dette feltet gis musikkterapi til små barn, 0-6 år, slik at barn med forskjellige behov for tilrettelegging kan delta ut fra egne behov og forutsetninger og få et likeverdig og inkluderende tilbud.
Tekst: Greta Aagre
Det er stort politisk engasjement rundt omsorg og pleietilbud for eldre mennesker i Norge, og fokuset på innholdet i eldreomsorgen øker. De mulighetene som ligger i bruk av musikk har i den forbindelse blitt løftet fram.
Tekst: Frode Aass Kristiansen
Musikkterapi for mennesker i behandling og rehabilitering for rusproblemer er i norsk sammenheng et ungt praksisfelt, men norske musikkterapeuter er ikke helt ukjente med målgruppen.
Tekst: Daniel Løset Kristiansen
I Norge er anslagsvis 20 musikkterapeuter ansatt i psykisk helsefeltet. De fleste stillingene er knyttet til DPS og sykehusavdelinger, mens det foreløpig er færre stillinger i kommunal sektor.
Tekst: Hans Petter Solli
Musikkterapi i kriminalomsorgen brukes til å utvikle innsatte og tidligere innsatte sine personlige, musikalske og sosiale ressurser.
Tekst: Lars Tuastad
Musikkterapi som tilnærming i barnevernsarbeid er i utvikling, og det foreligger i dag noe musikkterapipraksis innenfor dette tverrfaglige feltet i Norge. Bergen var først ute, og i senere tid har det også blitt startet opp tilbud i andre deler av landet, som i Oslo og Trondheim.
Tekst: Viggo Krüger
Årlig blir flere hundre tusen barn og ungdom mellom 0-18 år innlagt på sykehus. Alvorlighetsgraden varierer fra korte opphold med ukompliserte inngrep til livstruende – eller kronisk sykdom som krever behandling og oppfølging over lengre tid. Musikkterapi på sykehus har et overordnet mål om å fremme fysisk og psykisk helse.
Tekst: Tone Lindmo Leinebø
Velkommen til MUSIKKTERAPIENS VEGKRYSS, den fjerde norske konferansen i musikkterapi, 2.-4. juni på Fana Folkehøgskole utanfor Bergen, ved arrangør Norsk foreining for musikkterapi.
Tekst: Karette Stensæth
MFO sitt fagpolitiske utvalg jobber for å gjøre informasjonsgapet mellom musikkterapeutene og MFO mindre. Musikkterapeutspesifikke spørsmål knyttet til arbeidstid, stillingskoder, arbeidsoppgaver og arbeids- og lønnsbetingelser er noen av de spørsmålene utvalget tar opp.
Tekst: Gisle Fuhr og Christine Wilhelmsen
