Musikkterapi i spesialpedagogikken 6 -18 år
Det spesialpedagogiske feltet er det største feltet i musikkterapien i Norge, og har lengst tradisjoner både når det gjelder praksis og fokus i den norske musikkterapiutdanningen. Med framveksten av andre praksisfelt har det nok blitt en mindre andel musikkterapeuter som jobber i spesialpedagogikken de siste årene, men størrelsen på feltet er fortsatt betydelig.
Tekst: Merete Lippert Tobiassen
Målgruppene innenfor spesialpedagogikken er barn og unge med ulike funksjonshemminger og lærevansker. Det kan være elever med sansetap – syns- og hørselsproblematikk, multifunksjonshemming, ulike syndromer, spesifikke lærevansker og diagnoser innenfor autismespekterforstyrrelser. Mange elever har enkeltvedtak og har egne opplæringsplaner; individuell opplæringsplan (IOP). Noen går i ordinære klasser, noen i spesialklasser og noen på egne spesialskoler.
Arbeidsoppgaver
Musikkterapeuter i spesialpedagogikken jobber gjerne i skjæringspunktet mellom skole, kultur og helse. Som regel arbeider de med grunnleggende læreforutsetninger som oppmerksomhet, konsentrasjon, motivasjon, initiativ og mestring. Basis i arbeidet er å fremme opplevelser av tilhørighet og aksept. Sosialt og musikalsk samspill er hovedfokus. Kommunikasjon er også et hovedområde, og det innebefatter både verbal kommunikasjon med artikulasjon og begrepsforståelse, samt nonverbal kommunikasjon ved hjelp av pust, blikk og gester.
Musikkterapien kan være organisert i gruppetimer og enetimer, og mange samarbeider også med andre faggrupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) og spesialpedagoger. Videre er det ofte mye veiledning av ledsagere som følger elever i timene.
Ansettelser
De fleste musikkterapeuter som jobber innenfor det spesialpedagogiske feltet er ansatt i pedagogstillinger. Mange har deler av stillingen avsatt til musikkterapeutisk arbeid, og resten til annet spesialpedagogisk arbeid med bl. a kontaktlæreransvar for grupper og enkeltelever – eller ordinær musikkundervisning. Noen er ansatt via kulturskolen og kjøpes av de enkelte spesialskoler/klasser for musikkterapeutisk arbeid.
Utfordringer
Det er en del gjennomgående utfordringer i det å være musikkterapeut innenfor det spesialpedagogiske feltet. Det kommer frem ved det musikkterapeuter har kommentert på facebooksiden ”Musikkterapeuter i spesialpedagogikk”.
Hovedutfordringen ligger i ansettelsesforhold. Dersom man var ansatt som musikkterapeut og ikke i en pedagog- eller spesialpedagogstilling kunne man også jobbe videre med stillingsinstrukser som hadde i seg arbeid med rapportering og veiledning. Dette henger sammen med en annen stor utfordring: Vurdering (i forbindelse med elevenes IOP). Hvor skal man plassere en musikkterapeutisk vurdering som ikke nødvendigvis hører hjemme innenfor de praktisk-estetiske fagene? Det er i hovedsak andre områder enn musikk man jobber med i musikkterapien. Mange skriver dermed egne vedlegg til IOP.
Flere av musikkterapeutene savner et musikkterapeutisk nettverk der man bl.a kan diskutere slike saker som nevnt ovenfor. Det kom også frem behov for veiledning.
Forskning og fagutvikling
Det siste punktet jeg vil nevne er forskning og fagutvikling. Til tross for at musikkterapi i spesialpedagogikk er det største feltet i Norge, har ikke dette gjenspeilt seg i forskning, publikasjoner eller på konferanser og i media. Jeg kan bare spekulere i årsaken til dette, og tror det har å gjøre med manglende muligheter for utviklingsarbeid innenfor pedagogstillinger.
Aktuell litteratur
Stensæth, K. Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (2010). Musikk, helse og multifunksjonshemming, NMH-publikasjoner; 2010:2, Skriftserie fra Senter for musikk og helse
http://forskning.no/2014/10/musikkterapi-far-autister-til-fungere-bedre
