Musikkterapi, barn 0–6 år med behov for særskilt tilrettelegging

Innenfor dette feltet gis musikkterapi til små barn, 0-6 år, slik at barn med forskjellige behov for tilrettelegging kan delta ut fra egne behov og forutsetninger og få et likeverdig og inkluderende tilbud. Den tidlige innsatsen er svært viktig slik at barns ulike behov avdekkes på et tidlig tidspunkt, at musikkterapeutiske tiltak iverksettes, og at disse tiltakene bidrar til deltakelse, medvirkning og positiv vekst og utvikling. I dette musikkterapeutiske arbeidet benyttes ulike innfallsvinkler, men man befinner seg ofte i et landskap med tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og ikke minst lek. 

Barna 

Små barn med behov for tilrettelegging og tiltak er først og fremst barn og hele mennesker. De kan ha en diagnose eller vansker som medfører en del utfordringer, men samtidig har de rett til en barndom preget av de samme verdier som gjelder for andre barn. Barn med behov for hjelp og støtte er en sammensatt gruppe. Det dreier seg om barn som har tap av, skade på eller avvik i sosiale, språklige, kognitive, psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Men det kan også handle om risikoutsatte barn. Flere av barna som får spesialpedagogiske vedtak kan ha vært eller er utsatt for overgrep og omfattende omsorgssvikt. Vi vet at barn med utviklingstraumer kan utvikle symptomer som ADHD eller atferdsforstyrrelse, autismelignende tilstander, språkvansker, kognitive forsinkelser, og streve i kontakt og relasjoner (Nordanger/Braarud 2017, Killén 2015). 

Spesialpedagogisk hjelp

Barn under skolepliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Kommunen skal også sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Både spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging er nå hjemlet i barnehageloven, § 19 a og 19 g. Selv om de fleste barn som mottar hjelpen går i barnehage og/eller spesialbarnehage, gjelder retten til spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om de har et barnehagetilbud. Før kommunen/bydelen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal det foreligge sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Den spesialpedagogiske hjelpen er organisert ulikt, men flere kommuner og bydeler har opprettet pedagogiske fagsentre, spesialpedagogiske team eller lignende. Disse institusjonene kan bestå av spesialpedagoger, logopeder, støttepedagoger, familieveiledere, språkpedagoger, tospråklige assistenter og musikkterapeuter.

Musikkterapi

Musikkterapitilbud til barn under skolepliktig alder har en lang tradisjon i Norge, og er stadig i utvikling. Erfaringene og dokumentasjonen musikkterapeutene har gjort innenfor feltet viser at musikkterapi har en god effekt på barna, og musikkterapi er etter hvert blitt en anerkjent og betydningsfull tilnærmingsform på området. Det musikkterapeutiske arbeidet har ofte vært knyttet opp til teorier om spedbarnsutvikling og relasjonell utvikling, og spedbarnsforskerne Daniel Stern og Colwyn Trevarthen har hatt stor betydning. Mye av effektforskningen innen musikkterapi, bl.a. ved Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) og Senter for musikk og helse ved Norges musikkhøgskole (CREMAH), har også stor relevans for dette fagfeltet (se lenker nedenfor). 

Selv om forskning og erfaringer viser at musikkterapi virker, er det ønskelig at det blir tydeligere føringer på at musikkterapi anbefales i arbeid med barn 0-6 år som har behov for særskilt tilrettelegging. Det er fortsatt for tilfeldig om man kan motta musikkterapi som en del av det tilrettelagte tilbudet eller ikke. 

Musikkterapeutenes ansettelsesforhold varierer noe i de forskjellige kommunene og bydelene. En del barnehager med barn som har behov for tilrettelagte tilbud har selv ansatt musikkterapeuter, og flere har valgt å beholde denne faggruppen gjennom flere tiår. Andre stillinger knyttet til barnehage og skole er organisert gjennom pedagogisk-psykologisk tjeneste, pedagogiske fagsentre, kommunale kulturskoler, samt private tilbud. 

De musikkterapeutiske tilbudene

Musikkterapeutene gir tilbud til barn med svært forskjellige behov for tilrettelegging og tiltak. Det benyttes ulike innfallsvinkler, men mange befinner seg ofte i et landskap med tidlig relasjon og samspill, improvisatorisk musikkterapi og ikke minst lek. Musikkterapeutens grunnholdninger baseres på å se barnets ressurser, interesser og behov, og å skape en nær relasjon for å kunne møte og bekrefte barnet med varme og anerkjennelse der han/hun er. Være imøtekommende og entusiastisk overfor barnets initiativ slik at barnet skal erfare å kunne kommunisere og påvirke omgivelsene positivt, oppleve mestring og mening. Gjennom musikalsk improvisasjon, lek, dramatisering og spennende sanseopplevelser skapes felles fokus og meningsfull samhandling. I dette kreative rommet oppstår vekst og utvikling hos små barn. Det handler også om å benytte det musikalske samspillet til å styrke ulike utviklingsområder som grunnleggende samspill, språk og motorikk, samt å styrke sosiale relasjoner og deltakelse i et inkluderende fellesskap. 

Musikkterapitilbudene gis individuelt og i gruppe, bygget opp rundt barnet eller barna som har behov for hjelp og støtte. Flere av barna har også ulike utfordringer til grunn for sine behov, og man befinner seg ofte i krysningspunktet med barnevern, psykiatri, flerkulturelt arbeid m.m.

Musikkterapeutene arbeider ofte i nært samarbeid med barnehagepersonale, spesialpedagoger, støttepedagoger og foresatte. Det holdes også kurs og drives veiledning. Dette gjør at musikkterapitilbudet ofte omfatter mye mer enn det som skjer i musikkrommet. I noen av musikkterapitilbudene er foreldre trukket direkte inn i den terapeutiske prosessen, og i lys av et økende fokus på tidlig og bedre tverrfaglig innsats i norske kommuner, er det god mulighet for at også familieorientert musikkterapi vil øke i omfang i norske kommuner og bydeler.

Tverrfaglige samarbeid, forebyggende arbeid og systemrettede tilnærminger

Gjennom samarbeid mellom musikkterapeuter og andre faggrupper i barnehagen, fagsentrene eller i PPT, er det etter hvert utarbeidet flere tverrfaglige tilbud, tilnærminger og utviklingsverktøy. Flere av tilnærmingene retter seg mot større barnegrupper, personalgrupper og familier, og kan defineres som mer systemrettede, selv om disse samtidig ivaretar hvert enkelt barn. Eksempler på slike tilnærminger er:

-      Sprell i jungelen, et utviklingsverktøy for barnehager med språklig og kulturelt mangfold, med fokus på samspill, lek og språk. Konseptet består av et temahefte med CD utviklet av musikkterapeut og språkpedagog i bydel Nordstrand, Oslo. Sangene er tilgjengelige på Spotify og Tidal.

-       Kulturlig, et gratistilbud til flerspråklige barn fra 1–5 år som ikke går i barnehage, og deres familier. Dette er et samarbeid mellom musikkterapeut og barnehagelærer med fordypning i flerkulturell pedagogikk i bydel Nordstrand, Oslo.

-      Barnehagekoret, Bydel Bjerke i Oslo: Alle skolestartere som går i barnehage i bydelen synger sammen i kor (ca. 300 barn) våren før skolestart. Koret er et samarbeid mellom barnehagene i bydelen og fagsenterets musikkterapeut. Fokus på inkludering på tvers av funksjonsnivå, oppvekstvilkår, språk og sosial fungering, samt gode fellesopplevelser før skolestart. 

-      Fonomagika, en historie- og sangbasert tilnærming til lydlek. Et forebyggende tilbud rettet mot barn med uttalevansker, ment til å brukes i større og mindre grupper i barnehager. Materiellet består av et hefte med historier og en tilhørende CD med sanger. Fonomagika er et resultat av et samarbeid mellom musikkterapeut og logoped i bydel Laksevåg, Bergen.

Utvalgte medieoppslag

-      Musikkterapi nr. 2, 2011: «Barnet viser vei» – Artikkel av Nettum, Thiedemann og Aagre

-      Bruker sang og musikk når ord ikke strekker til – NRK-reportasje om musikkterapeut Greta Aagre og hennes arbeid på Pedagogisk fagsenter, Bydel Gamle Oslo.

-      Musikkterapi i barnehage – En annerledes måte å møte uro på. Bergen kommune.

-      Vi har fokus på det friske i barnet – Oppslag om Gartnerveien barnehage i Bærum. Budstikka, 2015.

-      Å møtes gjennom musikk – Mette Thiedemann på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Lenker til referanser og forskning

-       Bieleninik, Ł., Ghetti, C., & Gold, C. (2016). Music Therapy for Preterm Infants and Their Parents: A Meta-analysis. Pediatrics, 138(3). doi:10.1542/peds.2016-0971.

-       Braarud, H.C. og Nordanger, D. Ø. (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.

-       Geretsegger, M., Elefant, C., Mössler K., A., & Gold, C. (2014). Music therapy for people with autism spectrum disorder, Cochrane Database of Systematic Reviews, (6). 

-       Gold, C., Voracek, M. & Wigram, T. (2004). Effects of music therapy for children and adolescents with psychopathology: A meta-analysis, Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 45, 1054-1063.

-       Helle-Valle, A. (2016). How do we understand children’s restlessness? A cooperative and reflexive exploration of children’s restlessness as a bioecological phenomenon. GAMUT, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. Bergen: Universitetet i Bergen (UIB).

-      Helle-Valle, A., Binder, P-E. & Stige, B. (2015). Do we understand children’s restlessness? Constructing ecologically valid understandings through reflexive cooperation. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being,DOI.

-      Johansson, K. Gjentakelser i musikkterapi, (2017) Senter for musikk og helse (CREMAH). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Killén, K. (2015). Sveket I. Risiko og omsorgssvikt – ett helseproblem og tverrfaglig ansvar 5. rev. utg. Kommuneforlaget.

-      Killén, K. (2010). Sveket II. Ansvar og (be)handling. 4. rev. utg. Kommuneforlaget.

-       Kulset, N. B. (2017). Musickhood: Om verdien av musikalsk kapital og musikalsk trygghet i væremåten hos voksne i flerspråklige barnehager: En selvstudie av egen musikkpraksis. Trondheim NTNU.

-      Malloch, S., & C. Trevarthen (Red.). (2009). Communicative Musicality: Exploring the basis of human companionship. New York: Oxford University Press.

-       Mössler, K., Gold, C., Aßmus, J., Schumacher, K., Calvet, C., Reimer, S., Iversen, G., Schmid, W. (2017). The Therapeutic Relationship as Predictor of Change in Music Therapy with Young Children with Autism Spectrum Disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders. doi:10.1007/s10803-017-3306-y.

-       Nordanger, D.Ø. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Utgave 7, 2014, 530-536.

-       Ruud, E. (2009). Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge. NMH-publikasjoner 2009:5. Skriftserie fra Senter for musikk og helse (vol. 2) (antologi). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Stensæth, K., Eggen, A. T. & Frisk, R. S. (red.). (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming(antologi). Skriftserie fra Senter for musikk og helse (vol. 2). Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (red.) (2016).  I transitt - mellom til og fra. Om musikk og deltagelse i barnevern. Skriftserie fra Senter for musikk og helse, vol. 9, (antologi). NMH-publikasjoner 2016:4. Oslo: Norges musikkhøgskole.

-      Trondalen, G. (2016). Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective. Dallas, TX: Barcelona Publishers.

-      Ågedal, L. L. Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang. En randomisert kontrollert pilotstudie (2016) Senter for musikk og helse (CREMAH) Oslo:Norges musikkhøgskole.

Oppdatert 24. januar, 2019