Rockovery 1.0
Reportasje: Musikkterapi har fått sin første offentlige visningsarena i Oslo. Rockovery er tenkt som et årlig event.
Tekst og foto: Lars Opstad
For aller første gang i Oslo har musikkterapi fått en offentlig visningsarena. Første versjon av Rockovery ble arrangert på Sub scene, et rusfritt kulturhus midt i Oslo. Rockovery er tenkt som er årlig arrangement, knyttet opp til verdens helsedag for psykisk helse.
— Vi har todelt målsetting med dette arrangementet. Vi ønsker å gi pasienter og brukere som går i musikkterapi en mulighet til å spille på en profesjonell scene, og vi ønsker positiv oppmerksomhet rundt faget vårt, sier prosjektleder og initiativtaker Hans Petter Solli.
Solli hadde med seg to av sine egne pasienter med på scenen, «Mr. D» som ønsker å være anonym og Angelica Kjos.
Sistnevnte platedebuterte i høst med den selvbiografiske singelen Løvetann, om hennes egen oppvekst og hvordan hun tross all motstand har blomstret, lik en løvetannblomst som presser seg gjennom asfalten.
Fra scenen la hun ikke skjul på hvor avgjørende musikkterapi har vært for henne. Hun fortalte om hvordan musikken fikk psykosen til å slippe taket og har gjort henne rusfri.
- Jeg har vært rusfri i fire år og skal gi ut min første singel, strålte Kjos fra scenen til vill jubel fra salen.
Kveldens line-up dro publikum gjennom et bredt musikalsk landskap, fra viser, ballader og pop, til etniske groover og hardbarka rock’n’roll. Artistene hadde tilknytning til blant annet barnevernet, rusomsorgen, psykisk helsevern og kriminalomsorgen. I følge programmet reflekterte konserten “levde liv, dyrekjøpte erfaringer, spilleglede og håp i horisonten.”
Solli sier det er mange som går i musikkterapi som skriver sanger selv, og som holder et høyt nivå på ulike instrumenter og sang. Rockovery gir disse noe å øve fram mot, noe å glede seg til, og ikke minst den gleden det er å formidle musikken sin til andre. Når man er tilknyttet ulike hjelpeinstitusjoner over lengre tid, er det dessuten utrolig viktig å gjøre normale ting sammen med andre ute i den virkelige verden. Det tror jeg Rockovery kan bidra med på en god måte, sier Solli engasjert.
Initiativtakeren er ikke overbevist om at mannen i gata vet hva musikkterapi er, og hva det kan tilby.
— Jeg møter stadig folk som ikke har hørt om musikkterapi, eller som tror dette er en gren av alternativbevegelsen. Ikke alle kjenner til at musikkterapi er en utdannelse på masternivå, at vi har to forskningsentre i Norge og at at Helsedirektoratet anbefaler musikkterapi i behandling av både psykose og rusavhengighet.
Fra Bredtveit til Operahuset
— Det dere jobber med er nøkkelen til selve livet, dere skaper innhold for mennesker, fortalte Arbeiderpartiets Jan Bøhler fra scenen, med klar adresse til musikkterapeutene i salen.
Den engasjerte lokalpolitikeren var innom for å høre vennene sine i kveldens headliner, Venjas Harem, som han kjenner godt fra før og har stått på scenen sammen med ved to anledninger.
Rockebandet Venjas Harem oppsto midt på nittitallet da Venja Ruud Nilsen jobbet som musikkterapeut blant innsatte på Bredtveit fengsel og forsto hvilken forskjell det ville utgjøre å fortsette musikkterapi på utsiden av murene etter endt soning.
De siste 16 årene har hun hatt med seg musikkterapeut Bente Marie Mortensen til å videreutvikle pilotprosjektet. Bandet har nå utallige spillejobber på baken, og medlemmene har utvilsomt kommet på rett kjøl som et direkte resultat av musikkprosjektet.
— De har noe fast å gå til, et miljø og noe meningsfullt i hverdagen, sier Ruud Nilsen om de eks-kriminelle medlemmene i bandet – noen av dem med lengre forvaringsdommer bak seg.
Til tross for bred politisk enighet om nytteverdien av utdanningsprosjekter som fortsetter etter endt soning, er videre finansieringen av bandprosjektet høyst usikker. Per dags dato har de kun midler til øvingslokaler, pedagoger og instrumenter frem til nyttår.
Men Venja Ruud Nilsen, som selv har skrevet hovedoppgave om effekten av musikkundervisning i fengsler, er likevel optimist med tanke på videre finansiering og videre drift, og er i dialog med blant annet Oslo Musikkråd som har støttet prosjektet økonomisk dette året.
Uten finansieringen på plass legger Venjas Harem likevel ambisiøse planer fremover. Den neste virkelig store spillejobben er 26. mars, da bandet spiller i selveste Operahuset.
— Å spille for et publikum er viktig for bandmedlemmene, påpeker Ruud Nilsen, det gir dem noe konkret å øve frem mot.
