Rockovery: Oslo 2021 — Norsk forening for musikkterapi

Tekst: Gaute Kjølner Andersen, Foto: Kristian Ulysses Andaur.
Se billedgalleri nederst

**Artister:** Vi er Fackt, Venjas Harem, Aylin, Synnøve og Thomas, Crash Bandiblues, Silje, Greenhouse Defect Ft. Diggevigger og ft. Anita Sharp, Market Metal, Electric Sparks Flying, Musikkverkstedet Nydalen, Greenpass and the Contrabands, Jan Bøhler.
**Institusjoner representert:** Lovisenberg DPS / FACT, Bredtvedt Fengsel og forvaringsanstalt for kvinner, Uteseksjonen Oslo, Rap Clinic (Bærum), Stedet Vest, Stedet Sagene, Tyrilistiftelsen, Nydalen Voksenopplæring, Oslo Fengsel.

Plutselig treffer du en nerve når du spiller med andre, og så er dét det eneste som betyr noe i livet — bare veldig positivt.

Ordene kommer fra Bjørnar, sanger og gitarist og en av dem som bidro med musikk fra scenen på Rockovery: Oslo 2021. Han er frontperson i Greenpass and the Contrabands. For Bjørnar betyr det å drive med musikk at han føler seg mer fullstendig. Han sier han føler på en bra type fred inni seg når han er i musikken. Bandet er imidlertid ikke som andre band. Ettersom han for tiden sitter i Oslo fengsel, måtte han få innvilget permisjon fra soningen for å spille denne kvelden. Bjørnar fikk med seg en fengselsbetjent til å spille gitarsolo, kyndig støttet av bassist, musikkterapeut og musikkpedagog Venja Ruud Nilsen. Sistnevnte har arbeidet med økt musikktilbud i kriminalomsorgen siden tidlig 90-tall, og figurerte i flere sammenhenger denne kvelden.

Det var sterke scener når innsatt og betjent under rungende applaus gav hverandre en «fistbump» etter endt konsert, og jeg måtte konstatere at Bjørnar også traff en nerve i meg.

I tillegg til Bjørnar var det også en annen av musikerne i Venjas Harem, Nina, som hadde fått innvilget en kort permisjon fra sitt soningsopphold fra Bredtvedt fengsel. Bandet var først ut denne kvelden, og her deltok også musikkterapeutene Bente Mari Mortensen og Venja R. Nilsen.

De som kun fikk komme ut av fengsel for denne anledningen, opplevde antakelig en «følelse av frihet», slik som koordinator i Rockovery-komiteen Stig Børre Holvik Høydal formulerte det. Han er til daglig musikkterapeut ansatt ved KFUK-KFUM Forandringshuset Oslo, hvor årets Rockovery ble arrangert.

- Det er noen grenser som er sprengt i kveld, enten det har handlet om å bryte løs fra noe man står fast i, eller bryte noen grenser inne i seg selv. Jeg sitter igjen med en enorm takknemmelighet over alle som bidro til at Rockovery: Oslo 2021 ble en fantastisk konsert, sier Høydal.

Rockovery er et konsertkonsept som ble initiert av musikkterapeut Hans Petter Solli i 2016, i samarbeid med musikkterapeuter og brukere i Oslo-området. Konseptet spredde seg raskt til flere byer i Norge, bl.a. Bergen, Fredrikstad og Innlandet. I år ble Rockovery arrangert for sjette år på rad i Oslo, og selv ikke pandemi og nedstenging i 2020 klarte å bryte den årlige tradisjonen for å markere Verdensdagen for psykisk helse![1] Årets tema for verdensdagen var #Følg opp — Livet under og etter pandemien, og årets Rockovery foregikk tilnærmet normalt. Publikum ble ledet gjennom kvelden av Christine Wilhelmsen, konferansier og styreleder i Norsk Forening for Musikkterapi.

Det var fullt i salen fra konsertstart til slutt, og stemningen ble av flere beskrevet som preget av stor musikkglede, med varme og støttende omsorg for alle til stede. Det var stort sjangerspenn i musikken fra scenen. Vi hørte blant annet dempet visevals med varme saksofoner, gitardrevet bluesrock, inderlig singersongwriter-gitarspill med rørende sang og tekster, funky flowerpower-rap, naturinspirerte ballader om å få det bedre, sanger om tapt kjærlighet, hodestups forelskelse, energisk og morsom 90-tallspunk, blendende gitarspill, og et monumentalt cover av «Here I Go Again» som virkelig løftet stemningen til de store høyder. Det som bandt de ulike bidragene sammen, var musikkens evne til å skape opplevelser og bidra til å forandre liv. Hvordan det å holde på med musikk sammen med andre, kan være et bidrag til å få det bedre med seg selv.

I sitt livslange engasjement for unge mennesker i tilknytning til blant annet fritidsklubber i Grorud, Trosterud og Kalbakken, har politiker Jan Bøhler sett hvordan musikk kan forandre mennesker gjennom konsertopplevelser som denne i kveld.

- De finner en nærhet til seg selv, sier Bøhler, - En måte å uttrykke seg på, og blir mere ekte. Kanskje kommer de seg ut av det skallet som en del av dem omgir seg med, og kanskje blir omgangen med musikk viktigere enn kriminalitet og rus, og kan bli en vei tilbake.

- Jeg ønsker å støtte opp om utbredelsen av musikkterapi flere steder, fortsetter Bøhler, - Spesielt innen kriminalomsorgen, rus og barnevernsinstitusjoner, men kan også se for meg at det ville hjelpe for ungdom i kulturskolen, møte dem som kanskje er i ferd med å falle utenfor.

Musikkterapeutene Oda Bjørke Dypvik (Lovisenberg DPS) og Kristine Aurlien (FACT St.Hanshaugen og - Gamle Oslo) fortalte at prosessen og øvingen fram mot konserten har vært givende for deltagerne:

- I dag var det ekstra mye felleskap og ekstra mye omsorg i rommet. Vi merker at alle har vært isolert halvannet år, og det er enda mer iver, og inderlighet enn det pleier å være på Rockovery. Musikken er jo det verktøyet vi bruker. Vi ser at det åpner opp for så mye mer, som for eksempel relasjonsbygging mellom pasienter. Vi har sett hvordan de backer hverandre opp, selv om de spiller veldig forskjellig musikk, forteller Dypvik.

- Rockovery er et fantastisk konsertarrangement i lys av musikkterapi for de heldige deltagerne som er på den plassen i sin tilfriskningsprosess at de kan være med på scenen eller delta som publikummere. Kanskje i framtiden kan det bli en småskala Rockovery-turné, noe som kan bringe Rockovery-konseptet ut til dem kanskje som ikke får kommet seg ut av institusjonen til konserten?, foreslår Dypvik.

Dette med å få treffe andre mennesker ble trukket frem som viktig for andre jeg intervjuet. En av dem var Silje Rasmussen Sandnes. Sandnes er sanger, låtskriver, gitarist og brukerrepresentant i planleggingskomiteen for Rockovery, og deltok på Rockovery for første gang i fjor. Da var det strengt smittevernregime, i stor kontrast til årets konsert. Denne kvelden la til rette for mye av det som er viktig for henne:

- Det er menneskemøter det handler om. Jeg deltar med en nyskrevet sang som heter «10 000 ting», som blant annet handler om hvor mye mennesker som strever psykisk ønsker å fortelle, men kanskje ikke finner ordene for.

- Der det kan være vanskelig å si noe om hvordan en har det, kan det å kommunisere med andre gjennom musikk være en måte å fortelle. Rockovery har motivert meg til å arbeide mer med egenskrevet musikk og fortsette med å bruke min stemme til å formidle. Musikken har reddet livet mitt. Med musikk føler jeg ofte at jeg får faktisk til noe, selv om ting rundt føles tungt, forteller Sandnes.

Flere av artistene trakk fram betydningen av musikkgleden i forbindelse med konserten. Det å få spilt for andre er ikke alltid lett i et profesjonalisert musikkliv. Derfor er det godt at Rockovery finnes, for her handler ikke om flinkhet, men musikkglede! «Her blir man løfta opp», fortalte rutinerte sanger, låtskriver, gitarist og mangeårig Rockovery-deltager Bente fra Venjas Harem. Betydningen av ha konserten å se fram til, og å våge stå på scenen når tiden kommer er stor:

- Jeg tenker på tiden da jeg hadde det tyngst, forteller Bente. - Da var det den ukentlige musikkøvingen som holdt meg oppe. Musikken gir liksom pågangsmot til én dag til. Det å stå på scenen er å gå utenfor komfortsonen, men kanskje spesielt viktig å gjøre når du sliter. En får så mye igjen for å våge seg gjennom det og å se at det blir tatt imot.

Nervøsitet i forkant av konserten var noe mange kjente på, og snakket om. I backstage-området og like før konsertstart klokka 19, fikk artistene noen motiverende ord fra årets koordinator Stig Børre Holvik Høydal:

- Det skjer noe helt spesielt når levd liv møter musikk, når dette kommer ut til et raust publikum som virkelig forstår.

Rockovery-logoen og navnet står sterkt i Oslo. På spørsmål om forandringene som er gjort rundt avstigmatisering av musikkterapifestivalen i Bergen, som nå heter «Gjenklang», trakk Høydal fram følgende:

- Det er viktig at musikkterapeuter minner seg selv på at sterk iver og engasjement på vegne av musikkterapifaget, ikke må gå på bekostning av å la brukere eller pasienter komme til ordet i utformingen av konserten.

- Jeg synes balansen rundt forholdet mellom musikk og recovery-tankegangen var bra her i kveld, oppsummerer han.

Dette ble også trukket fram av Silje Rasmussen Sandnes da jeg spurte henne om det samme.

- Det er kanskje ikke alle som vil fremme at «hey jeg går i terapi», men «terapi»-biten av konserten i dag synes jeg er tonet ned, så først og fremst er det en konsert i anledning Verdensdagen for psykisk helse, sier Sandnes.

Felles for alle jeg snakket med denne kvelden var et sterkt ønske om at flere burde både kjenne til Rockovery, og musikkterapi. Jeg tror samtlige som fikk oppleve arrangementet i Grønlandsleiret 41 denne kvelden forlot bygget med en sterk følelse av at man var vitne til en rekke store musikkopplevelser, små og store meningsfulle møter, og at verdien av et slikt konsertarrangement er vanskelig å sette ord på. Arbeidet for å spre kunnskapen om musikkterapi fortsetter. Gjennom å la brukere selv spille ut sine erfaringer fra scenekanten, får flere et innblikk i hva som rører seg i den enkeltes musikalske livsverden. Stadig flere oppdager hva godt som kan skje med mennesker som opplever bedring gjennom musikk.

Kvelden ble rundet av med allsang til Bobby McFerrins klassiker «Don’t worry, be happy». Det gav meg en følelse av at denne kvelden dreide seg om det særlige felleskapet som ble skapt denne kvelden, og at mange kjente seg sammenknyttet av omsorg for dem som sliter og felles lidenskap for musikk.