Musikkterapeutenes første streik
Sommeren 2019 ble musikkterapeuter tatt ut i streik, for første gang i historien. Konflikten dreide seg om pensjon i mindre stillinger.
Bakgrunn
I slutten av mai møttes LO Stat og Spekter for mekling om lønnsregulering for ansatte i sykehussektoren. Disse forhandlingene var en del av mellomoppgjøret, som er forhandlinger om lønn som gjøres hvert oddetallsår. I disse forhandlingene representerte Spekter arbeidsgiverne ved helseorganisasjonene, og LO Stat ledet meklingen på vegne av Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, El og IT-forbundet, og Creo.
Tidligere forhandlinger hadde mislykkes, da LO Stat hadde et tydelig krav om at deltidsansatte med mindre enn 20% stilling skulle tjene opp pensjon. Spekter ønsket ikke å innfri dette, da det ville gått utover tidligere forhandlede grenser i pensjonsordningen. LO Stat argumenterte med at ansatte i mindre enn 20% stillinger i kommunen tjener opp pensjon, og at det derfor er rettferdig at tilsvarende stillinger på sykehus gjør det samme. De argumenterte også med at 75% av stillingene som rammes er kvinner med lav lønn, så kravet ville kunne bidra til økt likestilling.
Allerede i forkant av meklingen visste partene at det kom til å bli tøffe forhandlinger, og forbundene forberedte seg på streik. Partene klarte ikke å komme fram til en løsning, og fra 29. mai var det streik i sykehusene. I første omgang ble det tatt ut 303 medlemmer ved Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital, Helse Bergen og Sørlandet sykehus. Medlemmene var tilknyttet administrasjon, timeoppfølging, dokumentasjonsarbeid, renhold og pasient- og varetransport. Ingen av Creo sine medlemmer ble tatt ut i første omgang.
Musikkterapeuter i streik
6. juni ble streiken trappet opp, og nesten 500 sykehusansatte var i streik. Creo tok ut to av sine medlemmer, musikkterapeutene Julie Mangersnes og Torgrim Vågan. Av yrkesgruppene som var i streik er det få grupper som jobber så direkte med pasienter som musikkterapeuter, og det kan virke rart at musikkterapeuter ble tatt ut sammen med medlemmer som stort sett var knyttet til administrative oppgaver. Grunnen til at musikkterapeuter ble tatt ut var i hovedsak at Creo samarbeider tett med andre fagforbund i forhandlinger, og som en del av dette samarbeidet ble de bedt om å ta ut medlemmer i streik. Av Creos medlemmer er det kun musikkterapeuter som jobber i sykehussektoren, som gjorde at de ble tatt ut selv om de har mer pasientkontakt enn andre yrkesgrupper.
Streik er alltid vanskelig, for de som blir tatt ut, deres kollegaer og klientene. Likevel var det enighet blant musikkterapeutene om at saken var viktig å kjempe for. Pensjon og bedre rettigheter for små stillinger er en sak som angår musikkterapeuter, da mange starter i små stillinger og jobber seg mot større prosent, mens andre har flere mindre stillinger hos forskjellige arbeidsgivere. Norsk forening for musikkterapi støttet derfor streiken, og var i dialog med Creo og de streikende underveis.
Tvungen lønnsnemd
19. juni ble det meldt at streiken skulle trappes videre opp fra mandag 24. juni. Totalt 765 medlemmer ville da vært ute i streik, og det var planlagt ny mekling fredag 28. juni, en måned etter at streiken startet. Ettermiddagen søndag 23. juni ble derimot streiken avblåst, da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) brukte tvungen lønnsnemd for å hindre at streiken utviklet seg.
Tvungen lønnsnemd er et tvangstiltak som regjeringen kan ta i bruk for å stoppe arbeidskonflikter, og skal helst bare brukes når konflikten kan sette liv, helse eller sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen. Ansvaret for å løse konflikten ligger da hos rikslønnsnemda, et utvalg som behandler spesielle interessetvister. Rikslønnsnemda har ikke behandlet saken enda, men det vurderes som usannsynlig at de streikende kommer til å få gjennomslag for sitt krav, så LO Stat ser slaget som tapt for denne gang.
Tvangstiltaket ble mottatt dårlig av de streikende forbundene, som så det som et inngrep i streikeretten. Hauglie argumenterte fra regjeringens side med at Sykehuset Østfold hadde varslet til Helsetilsynet at de var bekymret for at en videre opptrapping i streiken ville kunne gå utover liv og helse, spesielt hos kreftpasienter. Hun rettet kritikk mot begge partene i streiken for at de hadde vært lite villige til å løse konflikten. Fagforbundets leder, Mette Nord, mente derimot at de hadde vært ansvarlige i streikeuttaket, og at arbeidsgiverne kunne søke om dispensasjon fra streiken for ansatte som var nødvendige for at sykehuset skulle kunne drives på ansvarlig vis. Spekter hadde ikke søkt om noen dispensasjoner, hvilket ble tolket som en strategi for å trekke streiken inn i tvungen lønnsnemd.
Veien videre
Til tross for at streiken ikke fikk det ønskede utfallet denne gang, vil forbundene prøve å forhandle for pensjon fra første krone også i framtiden. I følge LO Stat er det kun et tidsspørsmål før de får innført kravet, da de ser det som blodig urettferdig at de minste stillingene ikke får pensjon. Til neste år er det hovedoppgjør, hvor det skal forhandles om tariffavtaler. Da er det igjen et mål å få på plass bedre, mer rettferdige avtaler for ansatte på sykehus, inkludert musikkterapeuter.
For musikkterapeutene var vår første streik kanskje liten, men likevel svært merkbar for de ansatte på sykehusene. Det var også første gang Creo gjennomførte streik i helseområdet, og fagforeningen har vært i dialog med musikkterapeutene og foreningen for å evaluere prosessen rundt streiken, for å lære hva som kan gjøres bedre en eventuell neste gang. Musikkterapeuter er en relativt ny yrkesgruppe, og det er mye fagpolitisk arbeid som gjenstår for å få rettferdige stillinger innenfor alle våre arbeidsområder. Denne streiken viser både at vi har vokst som profesjon, men at vi samtidig har noen lange veier å gå.
